Men vi er priviligerte, vi har blitt foreldre til verdens skjønneste :-) Forventningene om at hus og hjem skal være striglet har blitt mer utvannet (selv om noe gjøres hver uke grunnet støvallergi i heimen), vi koser oss med en mer og mer aktiv Nora, og har fått et nytt og herlig nettverk i nærområdet.
Definisjonen på "Forventing" er innen psykologi en subjektiv forestilling om fremtiden. Før en forandring er det en forventning om forandringen. Således er de sterkeste forventningene hos et menneske et markert trekk i personligheten og kanskje viktigste nøkkel til personlig utvikling. Forestillingen kan være positiv, håp, optimisme. Forestillingen kan være negativ, håpløshet, pessimisme. Sykelig forventning omfatter ønsketenkning, griskhet, overdreven lyst og besettelse, naivitet, falsk troskap eller fortrengning.
I året som har gått har jeg tenkt mye på forventning, min egen forventning til å få barn, hvordan er det å være forelder, hva bringer dette lille mennesket inn av nye dimensjoner i livet og hva forventer omverdenen rundt av meg. Det jeg utfordrer meg selv på er å ikke ta så mye hensyn til hva andre forventer av meg. Dvs jeg gjør det som forventes av meg i jobbsammenheng, men kommer nok ikke til å jobbe så mye som tidligere siden fritiden nå er mer hellig. Jeg tar ikke så mye initiativ lenger til å lage sosiale sammenkomster for å holde på nettverket, er det ikke et toveisvennskap så gir jeg litt blanke. Jeg prioriterer å være sammen med de som gir meg energi og ikke de som tapper meg for energi. Gir og får med andre ord :-)
Prøver å overhøre de som indirekte prøver å gi meg dårlig samvittighet på manglende besøk og tid med Nora, det er fortsatt enklere å få besøk enn å dra på besøk med Nora. Prioriterer fritiden slik at vi fortsatt får trent begge to da dette gir energi for alle. 25. september gjennomførte vi 10 km i Oslo Maraton sammen, Svein utfordret meg og hjalp meg rundt til 1,02! Imponert over meg selv og enda mer imponert over han som løp halvmaraton litt senere på dagen i tillegg.
Hverdagen er ok så langt selv om jeg savner å ha mye tid med Nora. Men hun koser seg med far hjemme, og det blir fint når den endelige hverdagen starter, dvs når hun er i barnehage og vi begge i jobb. Nora er sosial og trenger å være sammen med andre barn. Jeg ser hun lærer, utfordrer seg selv og får energi av de andre. Blir moro å se utviklingen videre! Nå har hun nesten 5 tenner fremme, smaker på mer og mer, reiser seg opp når hun holder i noe, krabber bedre og bedre, og personligheten kommer tydeligere frem.
Uken på Mallorca var herlig! Ingen problem med å reise med Nora (det var andre av de 25 barn under 2 år på flyet som gråt mye!), herlig sted uten pågående selgere som har lært seg skandinavisk, god mat, flott bassengområde, tilrettelagte sykkelstier som var flott å løpe med vogn på, bra leilighet med fin terrasse på bakkeplan, herlig dagstur til Palma, stort sett fint vær med god temperatur (klarte å bli litt solbrent denne gangen også, men smørte Nora godt) og vi fikk slappet av :-)
Noen bilder fra Mallorca:

Ha en fin-fin uke i det nydelige været! Meldt opp mot 20 grader til helgen, og vi skal olje terrasser :-)

