Noen stor blogger blir jeg nok aldri, men av og til husker jeg på det......
Etter en flott sommerferie med mange opplevelser og herlige dager, ble det kræsjlanding på jobb. Mye som skal gjøres i høst før jeg går ut i permisjon, men heldigvis mange morsomme utfordringer på jobben. Føler at lanseringen av prosjektet gikk bra på kick-off, så da blir det enklere å gyve løs på oppgavene som står i kø:-)
Men det er noe jeg lurer på:
Hvorfor er det sånn at man absolutt MÅ klappe/stryke gravide damer på magen og gratulere? Det er jo ingen som stryker menn på pungen og sier: "Godt jobba?"
For meg så føler jeg at min mage er innenfor min personlige, intimsone. Det er unaturlig for meg at folk skal ta på min mage uten en gang å spørre om det er ok først! Det er faktisk ganske frekt! Kan hende at dette endrer seg utover i svangerskapet, men uansett så hadde det vært greit om de spurte først. Jeg blir like paff hver gang folk bare tar på meg, og merker at jeg ubevisst tar et skritt tilbake. Og sier jeg i fra så virker det ikke som om de skjønner hvorfor jeg føler det slik heller.
Vel, uansett hva folk mener, så er det min mage :-)
Mye spennende som skjer utover høsten. Planlegging for flytting, salg av leiligheten og innkjøp av ting til "Knerten" - morsomme oppgaver. Prøver å lytte til kroppen, kan ikke jobbe så mye som tidligere, men håper å jobbe 100% frem til permisjonen starter.
Gleder meg og nyter dagene :-)
