Lørdag kveld, debatt mellom partilederne på tv, min tilkommende ble kidnappet i formiddag til sitt utdrikningslag og her sitter jeg. Ja, ja rakk jo en del i dag jeg også etter å ha overlevert Svein til sin forlover og kompiser.
Marte & Simon sa ja til hverandre i Eidsfoss kirke, solen skinte, brudesvenn Oskar på 2,5 år var eksemplarisk og forloverne, Marte (min kusine) og Thomas, var like rørt som brudeparet.
Neste par ut er et annet vennepar av oss og så er det oss :-)
Gleder oss masse, det går i detaljer om dagen og vi setter stor pris på hjelp fra familien og venner!
Så var det valg da. Man velger ikke alltid bevisst vekk noe, men man sklir fra hverandre enten pga avstand rent fysisk eller fordi man bare ikke snakker samme språk lenger. Og et venneforhold er et gi og få forhold. Om en part skal ha dårlig samvittighet for at man ikke stikker innom og sier hei hver gang man er i nærheten, mens den andre parten sjelden tar kontakt, ja hvilket forhold blir det? Nei, jeg har bestemt meg for at samvittigheten ikke skal gnage og at det er slutt på å bare gi og aldri få. Så jeg gleder meg til at jeg blir bedt og kan si ja vi sees :-)
Vel, min tilkommende er garantert sliten etter sitt utdrikningslag så det blir vel en relativt stille dag imorgen antar jeg. Kanskje jeg skal lese litt pensum? Arbeidsrett er mange § å bli kjent med, godt det ikke er eksamen før i april :-)
God natt!
